Bibliotekets nettside

Fredag morgen startet med flere forelesninger. En av disse var Petter von Krogh og Håkon Knappen som snakket om hvordan man skal forbedre bibliotekenes nettsider. «Brukerne får gode inntrykk av bibliotekene i virkeligeten, men så snart de ser nettsidene rakner inntrykket» sa Krogh. Dette dannet hele grunnlaget for forelesningen.

IMG_0245
Petter von Krogh og Håkon Knappen. Foto: Lena Pedersen

Slik utviklingen har kommet i dag, bruker alle internettet i hverdagen. Hvordan nettsiden til et bibliotek er utformet gir derfor stort inntrykk på de som besøker siden. Hvis vi havner på en nettside med dårlig design og vanskelig å korrigere seg fram i nettsiden, vil man prøve å unngå den siden. Dette er den standard kommunemalen som for enkelte kan virke kjedelig. Krogh og Knappen har gått til anskaffelse av egen server hvor hvert bibliotek har sin egen plass. Dette er en open source-server, altså med fri tilgjengelighet.

WordPress er en nettside som ofte forbindes med blogg. Forskjellen her er at det ikke er .com men .org, som gir større muligheter. Denne siden gir muligheter til å legge inn egne koder, både egendefinerte og ferdige. Det er satt opp en basic side med de forskjellige boksene, også kalt vidgets som blant annet inneholder header, meny, katalogsøk, arrangementer og mer. Dette er grunnoppsettet for nettsiden, som kun tar 10 min å gjøre personlig for hvert bibliotek.

Forelesningen var en kort innføring i hvordan man kan endre informasjon. Det legges ut en manual med koder og hvordan man skal sette opp siden. I forelesningen brukte de Ringerike Folkebibliotek i Buskerud som eksempel hvor de skrev inn åpningstider og annen informasjon om dette biblioteket. I denne malen har de fått tilsendt koder av bibliofil som gjør arbeidet enklere, men det vil alltids komme behov for å kunne koding. Derfor ble dette kjapt gjennomgått under forelesningen.

Sommerles i Agder

I fjor sommer ble det satt igang et prosjekt som heter Sommerles i Agder. Dette var et prosjekt der alle folkebibliotek i Agder skulle være med på. Alle fra 1. trinn og oppover grunnskolen skulle få delta.

Sommer les
Bilde lånt fra gjerstad.kommune.no

Med et flott design på lesepass og diplom håpet bibliotekene å få med så mange som mulig. Fra 1. mai til 1. september skulle grunnskoleelever i Agder lese bøker og skrive de inn i sitt lesepass. På slutten av sommeren skulle de levere inn lesepasset sitt, og ALLE skulle få et diplom tilbake.

Det var et knapt budsjett som prosjektlederne fikk, men det skulle klare å få til noe som ble gøy for alle, og som fikk barn til å lese mer. 22. april 2013 inviterte de 127 tredjeklassinger som skulle få være med på kick-off.  Dette ble en stor suksess. Lokalavisen kom og det ble mye PR. Dette var det beste PR-stuntet de gjorde. 36 400 lesepass ble trykket, 17 500 ble delt ut, men 2 400 ble levert tilbake. Noen bibliotek fikk en stor utlånsøkning, så prosjektet var vellykket.

Dette prosjektet skal også pågå i 2014. 29. april er det kick-off i Marendal og Åmli, og de håper å gjenta suksessen i år også.

Tekst og redigering av Julie Arnøy

Barne- og ungdomstilbud på biblioteket

IMG_9970

Hvordan kan skolebiblioteket forbedres? Dette spørsmålet stiller publikumet til Siri Ingvaldsen. Et sentralt tema i denne konferansedebatten er hvordan flest barn og unge skal få utbytte av bibliotekets tilbud. I et spredtbygd strøk som for eksempel øysamfunn og landlige områder med under tusen innbyggere, er det problematisk å få organisert separat skole- og folkebibliotek. Dette fører til at mange steder må ty til kombinertbibliotek.

Det er flere gode grunner til at vi skal utvikle barnebibliotek. Vi vil sette fokus på gleden ved å lese og den muligheten til å lære faglig innhold som politikk, forskjellige synsvinkler og å få voksne relasjoner. Ved at skolebibliotek og folkebibliotek kombineres gjør dette at biblioteket kan bli sett på som en plass for hygge, framfor studier. Barn og unge må vite at biblioteket er en god mulighet til å lese til studier.

Intenst møte fra start til slutt

Bibliotekmøtet varer i 50 timer, og det er 50 intense timer. Siden vi begynte med lunsj kl. 13 i går er nå over halvparten av tiden gått, og etter pangstarten med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit har det gått slag i slag med faglig og sosialt innhold.

Det gjenstår to parallelløkter i morgen tidlig, og vi avslutter med et avslutningsmøte som ikke skal oppsummere, men inspirere til videre arbeid. Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, skal snakke om Regjeringens planer videre med bibliotek. Det blir også debatt ledet av Trygve Lundemo, journalist i Adresseavisen.

Vi kommer tilbake med mer!

 

Cathrine Undhjem om fjernlån

På seminar i dag snakker Cathrine Undhjem, leder for Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for referanse og fjernlån, om fjernlån i dag og i morgen. Ryktene fløt opp til pressekontoret via Twitter om at denne damen burde man høre på.

Fjernlån handler om formidling av bøker og annet materiale mellom bibliotek. Det betyr at hvert enkelt bibliotek ikke behøver å kjøpe inn alle bøker, men kan låne av hverandre. Dette skaper gode opplevelser for brukeren av biblioteket, og spesialgruppen med Undhjem i spissen er opptatt av å fremme fjernlån og avtaler som sikrer brukerne. Og som hun sier så tydelig på seminaret:

– Har man mye, har man ansvar for flere enn seg sjæl.

Mange bibliotek mener at det koster mye å sende bøker andre steder i landet. Dette gjelder særlig de store bibliotekene som har store samlinger – de mener at de tar uforholdsmessig stor del av prisen for lånere i andre deler i landet. Cathrine Undhjem har en tydelig beskjed til disse bibliotekarene:

– Det er snakk om små prosenter sammenlignet med hele bibliotekbudsjettet. Er det så mye å være så jævlig sur for? sa hun til en sal som ristet av latter.

Følg foredrag og alt annet på hashtag #bib14 på Twitter og Instagram, og på denne bloggen.

20140327-112558.jpg

Presentasjon fra Cathrine Undhjem – en låner som får «nærmest orgasme» av muligheten til tilgang på all slags litteratur – mens bibliotekarene springer som gale i bakgrunnen.

 

Sinikka Sipilä om IFLA trend report

IFLA-president Sinikka Sipilä holdt et foredrag onsdag ettermiddag der hun presenterte IFLAs trend report som tar for seg hvilke utfordringer det stadig voksende teknologiske informasjonssamfunnet bringer med seg for bibliotekene.

I rapporten var det fem hovedpunkter som hun fremhevet; for det første at ny teknologi vil både øke og begrense hvem som får tilgang til informasjon, for det andre at utdanning gjennom internett vil demokratisere og forstyrre den globale læringen, for det tredje grensene for privatliv og beskyttelse av data vil redefineres, for det fjerde vil hyper-sammenkoblede samfunn lytte til og styrke nye stemmer og grupper og sist, men ikke minst, det globale informasjonsmiljøet vil formes av nyere teknologi.

Avslutningsvis i foredraget drøftet Sipilä hvorvidt den nye teknologien med blant annet e-bøker er til skade eller nytte for bibliotekene. Sipilä påpekte at med teknologien kan for eksempel e-bøker bli mer tilgjengelige for et større publikum, men også at teknologien brukes til mye annet som trekker folk vekk fra bibliotekene, for eksempel sosiale medier og dataspill.