Bibliotekets nettside

Fredag morgen startet med flere forelesninger. En av disse var Petter von Krogh og Håkon Knappen som snakket om hvordan man skal forbedre bibliotekenes nettsider. «Brukerne får gode inntrykk av bibliotekene i virkeligeten, men så snart de ser nettsidene rakner inntrykket» sa Krogh. Dette dannet hele grunnlaget for forelesningen.

IMG_0245
Petter von Krogh og Håkon Knappen. Foto: Lena Pedersen

Slik utviklingen har kommet i dag, bruker alle internettet i hverdagen. Hvordan nettsiden til et bibliotek er utformet gir derfor stort inntrykk på de som besøker siden. Hvis vi havner på en nettside med dårlig design og vanskelig å korrigere seg fram i nettsiden, vil man prøve å unngå den siden. Dette er den standard kommunemalen som for enkelte kan virke kjedelig. Krogh og Knappen har gått til anskaffelse av egen server hvor hvert bibliotek har sin egen plass. Dette er en open source-server, altså med fri tilgjengelighet.

WordPress er en nettside som ofte forbindes med blogg. Forskjellen her er at det ikke er .com men .org, som gir større muligheter. Denne siden gir muligheter til å legge inn egne koder, både egendefinerte og ferdige. Det er satt opp en basic side med de forskjellige boksene, også kalt vidgets som blant annet inneholder header, meny, katalogsøk, arrangementer og mer. Dette er grunnoppsettet for nettsiden, som kun tar 10 min å gjøre personlig for hvert bibliotek.

Forelesningen var en kort innføring i hvordan man kan endre informasjon. Det legges ut en manual med koder og hvordan man skal sette opp siden. I forelesningen brukte de Ringerike Folkebibliotek i Buskerud som eksempel hvor de skrev inn åpningstider og annen informasjon om dette biblioteket. I denne malen har de fått tilsendt koder av bibliofil som gjør arbeidet enklere, men det vil alltids komme behov for å kunne koding. Derfor ble dette kjapt gjennomgått under forelesningen.

Barne- og ungdomstilbud på biblioteket

IMG_9970

Hvordan kan skolebiblioteket forbedres? Dette spørsmålet stiller publikumet til Siri Ingvaldsen. Et sentralt tema i denne konferansedebatten er hvordan flest barn og unge skal få utbytte av bibliotekets tilbud. I et spredtbygd strøk som for eksempel øysamfunn og landlige områder med under tusen innbyggere, er det problematisk å få organisert separat skole- og folkebibliotek. Dette fører til at mange steder må ty til kombinertbibliotek.

Det er flere gode grunner til at vi skal utvikle barnebibliotek. Vi vil sette fokus på gleden ved å lese og den muligheten til å lære faglig innhold som politikk, forskjellige synsvinkler og å få voksne relasjoner. Ved at skolebibliotek og folkebibliotek kombineres gjør dette at biblioteket kan bli sett på som en plass for hygge, framfor studier. Barn og unge må vite at biblioteket er en god mulighet til å lese til studier.

Sinikka Sipilä om IFLA trend report

IFLA-president Sinikka Sipilä holdt et foredrag onsdag ettermiddag der hun presenterte IFLAs trend report som tar for seg hvilke utfordringer det stadig voksende teknologiske informasjonssamfunnet bringer med seg for bibliotekene.

I rapporten var det fem hovedpunkter som hun fremhevet; for det første at ny teknologi vil både øke og begrense hvem som får tilgang til informasjon, for det andre at utdanning gjennom internett vil demokratisere og forstyrre den globale læringen, for det tredje grensene for privatliv og beskyttelse av data vil redefineres, for det fjerde vil hyper-sammenkoblede samfunn lytte til og styrke nye stemmer og grupper og sist, men ikke minst, det globale informasjonsmiljøet vil formes av nyere teknologi.

Avslutningsvis i foredraget drøftet Sipilä hvorvidt den nye teknologien med blant annet e-bøker er til skade eller nytte for bibliotekene. Sipilä påpekte at med teknologien kan for eksempel e-bøker bli mer tilgjengelige for et større publikum, men også at teknologien brukes til mye annet som trekker folk vekk fra bibliotekene, for eksempel sosiale medier og dataspill.