Intervju med Marit A. Somby

Avtroppende hovedstyremedlem i NBF, Marit Somby om alt NBF har fått til de siste årene, om utfordringene sektpren står ovenfor og om bibliotekromprosjektet i Troms hun presenterer under Bibliotekmøtet.

Intervjuet er gjort av Petter von Krogh fra Fylkesbiblioteket i Buskerud, og redigert av elever fra Trondheim katedralskole ved vårt pressekontor.

Bokbussen redder dagen!

Vi har snakket Tone Sandum Lindh, som spilte bibliotekar i filmen «Bokbussen redder dagen!»

– Vi hadde en idé om å visualisere virksomheten på en litt mindre tradisjonell måte. Ettersom vi er en seriøs og godt utdannet virksomhet fant vi ut at vi kunne spøke litt med det, og valgte derfor å lage en litt useriøs film.
Vi fikk hjelp av en profesjonell fotograf, og samarbeidet med kolleger på Mediefabrikken i Akershus, men utenom dette ble det en lavbudsjettfilm. Filmen er jo en gave til bibliotekbussene som fyller 50 år i år.
Jeg synes det var morsomt å spille i film, og vi fikk litt peiling på innspilling av film. Det ble mye lys og tagninger og ting som foregikk på en gang. Filmen

Bibliotekets nettside

Fredag morgen startet med flere forelesninger. En av disse var Petter von Krogh og Håkon Knappen som snakket om hvordan man skal forbedre bibliotekenes nettsider. «Brukerne får gode inntrykk av bibliotekene i virkeligeten, men så snart de ser nettsidene rakner inntrykket» sa Krogh. Dette dannet hele grunnlaget for forelesningen.

IMG_0245
Petter von Krogh og Håkon Knappen. Foto: Lena Pedersen

Slik utviklingen har kommet i dag, bruker alle internettet i hverdagen. Hvordan nettsiden til et bibliotek er utformet gir derfor stort inntrykk på de som besøker siden. Hvis vi havner på en nettside med dårlig design og vanskelig å korrigere seg fram i nettsiden, vil man prøve å unngå den siden. Dette er den standard kommunemalen som for enkelte kan virke kjedelig. Krogh og Knappen har gått til anskaffelse av egen server hvor hvert bibliotek har sin egen plass. Dette er en open source-server, altså med fri tilgjengelighet.

WordPress er en nettside som ofte forbindes med blogg. Forskjellen her er at det ikke er .com men .org, som gir større muligheter. Denne siden gir muligheter til å legge inn egne koder, både egendefinerte og ferdige. Det er satt opp en basic side med de forskjellige boksene, også kalt vidgets som blant annet inneholder header, meny, katalogsøk, arrangementer og mer. Dette er grunnoppsettet for nettsiden, som kun tar 10 min å gjøre personlig for hvert bibliotek.

Forelesningen var en kort innføring i hvordan man kan endre informasjon. Det legges ut en manual med koder og hvordan man skal sette opp siden. I forelesningen brukte de Ringerike Folkebibliotek i Buskerud som eksempel hvor de skrev inn åpningstider og annen informasjon om dette biblioteket. I denne malen har de fått tilsendt koder av bibliofil som gjør arbeidet enklere, men det vil alltids komme behov for å kunne koding. Derfor ble dette kjapt gjennomgått under forelesningen.

Sommerles i Agder

I fjor sommer ble det satt igang et prosjekt som heter Sommerles i Agder. Dette var et prosjekt der alle folkebibliotek i Agder skulle være med på. Alle fra 1. trinn og oppover grunnskolen skulle få delta.

Sommer les
Bilde lånt fra gjerstad.kommune.no

Med et flott design på lesepass og diplom håpet bibliotekene å få med så mange som mulig. Fra 1. mai til 1. september skulle grunnskoleelever i Agder lese bøker og skrive de inn i sitt lesepass. På slutten av sommeren skulle de levere inn lesepasset sitt, og ALLE skulle få et diplom tilbake.

Det var et knapt budsjett som prosjektlederne fikk, men det skulle klare å få til noe som ble gøy for alle, og som fikk barn til å lese mer. 22. april 2013 inviterte de 127 tredjeklassinger som skulle få være med på kick-off.  Dette ble en stor suksess. Lokalavisen kom og det ble mye PR. Dette var det beste PR-stuntet de gjorde. 36 400 lesepass ble trykket, 17 500 ble delt ut, men 2 400 ble levert tilbake. Noen bibliotek fikk en stor utlånsøkning, så prosjektet var vellykket.

Dette prosjektet skal også pågå i 2014. 29. april er det kick-off i Marendal og Åmli, og de håper å gjenta suksessen i år også.

Tekst og redigering av Julie Arnøy

Disse kan du snakke med på bibliotekmøtet 2014

Vi har gått rundt i lobbyen på konferanselokalet og hørt med de forskjellige standene om de er fornøyde med utstillingen så langt, og hva de har tenkt å gjøre for å trekke til seg flere folk den siste dagen av bibliotekmøtet 2014.

LM Informasjonstjenester

LM Informasjonstjenester byr på informasjonstjenester og tidsskriftsabonnementer for forskningsbibliotek, akademiske bibliotek, folkebibliotek, kommuner og fylker og bedrifter.
– Vi er stort sett fornøyde med utstillingen, men skulle gjerne ønsket at utstillingen stengte når siste sesjon med konferanser starter, så vi slapp å stå her uten å ha noen komme bort til standen. Vi er nok den standen som har hatt flest folk her, mest på grunn av alle fargene og ballongene.

NLB

NLB er et bibliotek for synshemmede og lesehemmede, og har lydbøker, blindeskriftbøker og elektroniske bøker.
– Vi er svært godt fornøyde med utstillingen, og mener den er mye bedre enn andre utstillinger vi har vært på. I tillegg står vi jo midt i rommet, og har godt med lys. Vi har ikke tenkt å utføre noen spesielle tiltak for å trekke til oss folk i dag. Vi hadde en presentasjon i går, og håper på at noen av de som hørte på den kommer til å komme bort til oss i dag.

BioMed Central

BioMed Central kommer fra Storbritannia, og er en vitenskapelig utgiver som spesialiserer seg på utgivelser av aviser med åpen tilgang.
– Vi er fornøyde med utstillingen, for vi møter medklienter. Det er derimot litt vanskelig å tiltrekke seg folk for det er ikke så mange som kjenner til oss.

Universitetsforlaget

Universitetsforlaget gir ut fagbøker og læremidler for høyere utdanning og profesjonsmarkedet, og har også stand på bibliotekmøtet 2014
– Vi er også fornøyde med utstillingen, men synes det er litt vanskelig å trekke til seg folk når det er konferanser samtidig.

Kulturforbundet

Kulturforbundet jobber for å påvirke kulturpolitikken, og en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon for alle ansatte innenfor alle deler av kultursektoren

– Vi er på Biblioteksmøtet for å være synlig, det er viktig å være der hvor medlemmene og de potensielle medlemmene våre er. Vi syns det er nyttig og hyggelig å være her og tror de er gjensidig for både oss og de andre som er her

Biblioteksservice

Biblioteksservice jobber med software for bibliotekene som redigerer alle typer biblioteksmaterialer.
-Vi er en bedrift som jobber med software for bibliotekene. Vi er her hovedsakelig for å selge utstyret og tjenestene våre. Biblioteksmøtet er en fin arena for oss å drive med profilering og salg

Bibliotekenes hus

Bibliotekenes hus er sammensatt av tre firma; Biblioteksentralen, Bibliotekenes IT-senter og BS Eurobib, og er de som distribuerer bøker til bibliotek.
-Vi er her for å profilere oss, prate med kunder i tillegg så er det jo mye som er verdt å få med seg her, som for eksempel åpningen og konserten i Nidarosdomen.

Bibliotekarforbundet

Bibliotekarforbundet er en fagforening som jobber for bibliotekarens interesser, og har lokal og sentral forhandlingsrett på alle tariffområder der de har medlemmer.
-Vi er her for å møte medlemmer, både gamle og nye. Det er naturligvis viktig for oss å være tilstede på store biblioteksarrangementer. Et av målene våre er å synliggjøre samiske bibliotek. Vi liker å være på biblioteksmøtet, vi får snakket mye med folk og opplevd mye forskjellig artig og hørt på interessante foredrag.

Inlead APS

Inlead leverer formidlingsløsninger som virker på tvers av digitale plattformer.
– Vi er en bedrift som jobber med digital formidling og hjemme/mobilsystem. Det virker som om mange har det travelt her for det er ikke mange som har tid til å komme innom standen.

Foto: Lena Pedersen
Foto: Lena Pedersen
Foto: Morten Volden
Foto: Morten Volden
Foto: Morten Volden
Foto: Morten Volden

Hardcore festaften

Det faglige innholdet i seminarer, fellesmøter og utstilling er selvfølgelig kjernen i Bibliotekmøtet – men vi kommer ikke unna at god mat, sosialt samvær og god underholdning er viktig for deltagerne.

Torsdag kveld hadde vi festaften, der Svartlamon Hardkor sjarmerte seg inn i mange bibliotekhjerter.

Med blandingen av rølpesang og sylskarp rytmepresisjon var det ingen tvil om at Svartlamon Hardkor leverte varene.
Med blandingen av rølpesang og sylskarp rytmepresisjon var det ingen tvil om at Svartlamon Hardkor leverte varene.

Are Sende Osen kåserte om biblioteket, og fabulerte om hvordan bibliotekarer kommer til å ta romskipet inn i nye verdener når vi en gang må flykte fra denne planeten. Ikke minst gjorde han gode etterligninger av sin far.

Are Sende Osen fortalte om gamle og nye bibliotekbøter.
Are Sende Osen fortalte om gamle og nye bibliotekbøter.

 

Noen av de 400 deltakerne på festmiddagen.
Noen av de 400 deltakerne på festmiddagen.

Video: Intervju med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit

Pressekontoret vårt sto sammen med NRK og TV2 og intervjuet Kronprinsessen da hun kom ut fra åpningsmøtet. Kronprinsessen forteller at hun elsker å gå på biblioteket sammen med barna sine – og særlig Sverre Magnus, som nylig har fått seg lånekort, er ivrig!

Se også NRK Midtnytt for deler av dette intervjuet.

Dagens best kledde!

Lisa fra universitetsbiblioteket fra Stavanger stråler!
Lisa Søyland fra universitetsbiblioteket fra Stavanger stråler!
Arve Søreide fra Nye Deichman har en laidback sjarm
Arve Søreide fra Nye Deichman har en laidback sjarm
Ann Berit er generalsekretær i norks biblioteksforening, men kler som om hun er en hollywoodstjerne i Paris
Ann Berit Hulthin er generalsekretær i Norsk Bibliotekforening, men kler seg som om hun er en hollywoodstjerne i Paris
Raadgiver Oysein Stabel er klar for nok et konferansemøte i sitt stilfulle entre
Rådgiver Øystein Stabel er klar for nok et konferansemøte i sitt stilfulle entre

 

Barne- og ungdomstilbud på biblioteket

IMG_9970

Hvordan kan skolebiblioteket forbedres? Dette spørsmålet stiller publikumet til Siri Ingvaldsen. Et sentralt tema i denne konferansedebatten er hvordan flest barn og unge skal få utbytte av bibliotekets tilbud. I et spredtbygd strøk som for eksempel øysamfunn og landlige områder med under tusen innbyggere, er det problematisk å få organisert separat skole- og folkebibliotek. Dette fører til at mange steder må ty til kombinertbibliotek.

Det er flere gode grunner til at vi skal utvikle barnebibliotek. Vi vil sette fokus på gleden ved å lese og den muligheten til å lære faglig innhold som politikk, forskjellige synsvinkler og å få voksne relasjoner. Ved at skolebibliotek og folkebibliotek kombineres gjør dette at biblioteket kan bli sett på som en plass for hygge, framfor studier. Barn og unge må vite at biblioteket er en god mulighet til å lese til studier.

Intenst møte fra start til slutt

Bibliotekmøtet varer i 50 timer, og det er 50 intense timer. Siden vi begynte med lunsj kl. 13 i går er nå over halvparten av tiden gått, og etter pangstarten med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit har det gått slag i slag med faglig og sosialt innhold.

Det gjenstår to parallelløkter i morgen tidlig, og vi avslutter med et avslutningsmøte som ikke skal oppsummere, men inspirere til videre arbeid. Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, skal snakke om Regjeringens planer videre med bibliotek. Det blir også debatt ledet av Trygve Lundemo, journalist i Adresseavisen.

Vi kommer tilbake med mer!

 

Kan vi sende «Politiskolen 6» fra nord til sør?

Vi spurte Cathrine Undhjem om hun kunne forklare til to som ikke kan dette bibliotekspråket hva fjernlån er. Hun kom med et godt og utfyllende svar som mettet vår nysgjerrighet.

«Fjernlån er et fabelaktig samarbeid mellom ulike bibliotek som gjør at uansett hvor du bor i Norge, uansett om du har tilgang til et lite eller stort bibliotek, så har du tilgang til alt som er i de andre bibliotekene i Norge.»

Hvis du bor i en bitteliten bygd og har noen sære interesser kan du enkelt får tilgang til utvalget på 2500 biblioteker rundt om i landet. Du kan sitte og «shoppe», eller bestille hva du måtte ønske. Alt fra musikk til tidsskrifter kan du bestille med et tastetrykk og få det sendt til ditt nærmeste bibliotek.

Man har transportløsninger for nesten alle bibliotekene, helt opp til Nordland, og de fungerer visstnok bra. Men etterhvert som flere og flere brukere benytter seg av fjernlånstjenesten går prisen for transport opp og folkebibliotekene har begrensede midler.

«Og dermed så er det da en diskusjon. Sånn som jeg var inne på, er det da et verdig fjernlån å sende «Politiskolen 6″ til andre siden av landet? Er det noe man vil bruke penger og ressurser på?»

Undhjem mener at vi skal ikke bestemme hva lånerne skal ha, det er lånerne som skal vurdere hva de trenger og det skal vi vise respekt for.

«Og det er ikke så store tall at vi ikke klarer det, er min holdning til det.»

Tekst og Redigering: Tale Selstad Gjervan og Julie Arnøy

Cathrine Undhjem om fjernlån

På seminar i dag snakker Cathrine Undhjem, leder for Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for referanse og fjernlån, om fjernlån i dag og i morgen. Ryktene fløt opp til pressekontoret via Twitter om at denne damen burde man høre på.

Fjernlån handler om formidling av bøker og annet materiale mellom bibliotek. Det betyr at hvert enkelt bibliotek ikke behøver å kjøpe inn alle bøker, men kan låne av hverandre. Dette skaper gode opplevelser for brukeren av biblioteket, og spesialgruppen med Undhjem i spissen er opptatt av å fremme fjernlån og avtaler som sikrer brukerne. Og som hun sier så tydelig på seminaret:

– Har man mye, har man ansvar for flere enn seg sjæl.

Mange bibliotek mener at det koster mye å sende bøker andre steder i landet. Dette gjelder særlig de store bibliotekene som har store samlinger – de mener at de tar uforholdsmessig stor del av prisen for lånere i andre deler i landet. Cathrine Undhjem har en tydelig beskjed til disse bibliotekarene:

– Det er snakk om små prosenter sammenlignet med hele bibliotekbudsjettet. Er det så mye å være så jævlig sur for? sa hun til en sal som ristet av latter.

Følg foredrag og alt annet på hashtag #bib14 på Twitter og Instagram, og på denne bloggen.

20140327-112558.jpg

Presentasjon fra Cathrine Undhjem – en låner som får «nærmest orgasme» av muligheten til tilgang på all slags litteratur – mens bibliotekarene springer som gale i bakgrunnen.

 

eBøker i Kosmos 2

image_gallery
Arne Vestbø
Bilde hentet fra kulturradet.no

Vi hørte at det var stor interesse for kulturrådets forelesning om eBøker på twitter, så vi bestemte oss for å gå bort til salen og spørre om et intervju med Arne Vestbø, lederen av foredraget.

Det var et foredrag med stor interesse, salen var ivrig, og det kom mange gode og relevante kommentarer og spørsmål angående eBøker.

Vestbø ga oss en kort forklaring om kulturrådets prosjekt. Kort sagt et prosjekt der kulturrådet kjøper inn eBøker og sender dem videre til utvalgte biblioteker i landet. Vi lurte også på hvordan de ville formidle dette til ungdommer og studenter. Han svarte at det tenker ikke de så mye på, det er bibliotekets ansvar og de håper at biblioteket tar seg av det.

Tekst og redigering: Tale Selstad Gjervan og Julie Arnøy

Utstilling: Fylkesbiblioteket i Akershus

Anne Margrethe Vebjør og Lise Gyldmar representerer Fylkesbiblioteket i Akershus på det 74. biblioteksmøtet som holdes i Trondheim fra 26. til 28. mars. Her holder de stand for å informere om deres arbeid for Fylkesbiblioteket i Akershus.

Fylkesbiblioteket i Akershus har mange forskjellige oppgaver, og en av dem er å drifte to bibliotekbusser som kjører rundt i 18 av fylkets 22 kommuner. I år fyller bussene 50 år, og sjåfør for disse bussene er Lise Gyldmar. Bibliotekbussene hun er sjåfør for tilbyr bøker, lydbøker, tegneserier, filmer, spill og musikk til alle som ønsker å benytte seg av bibliotekbussene. Lise Gyldmar forteller at det er spesielt stas å kjøre bussene når de stopper på skoler og barnehager, for da får barn mulighet til å låne det de ønsker.

Anne Margrethe Vebjør og Lise Gyldemar står ved standen til Fylkesbiblioteket i Akershus.
Anne Margrethe Vebjør og Lise Gyldemar står ved standen til Fylkesbiblioteket i Akershus.

Sinikka Sipilä om IFLA trend report

IFLA-president Sinikka Sipilä holdt et foredrag onsdag ettermiddag der hun presenterte IFLAs trend report som tar for seg hvilke utfordringer det stadig voksende teknologiske informasjonssamfunnet bringer med seg for bibliotekene.

I rapporten var det fem hovedpunkter som hun fremhevet; for det første at ny teknologi vil både øke og begrense hvem som får tilgang til informasjon, for det andre at utdanning gjennom internett vil demokratisere og forstyrre den globale læringen, for det tredje grensene for privatliv og beskyttelse av data vil redefineres, for det fjerde vil hyper-sammenkoblede samfunn lytte til og styrke nye stemmer og grupper og sist, men ikke minst, det globale informasjonsmiljøet vil formes av nyere teknologi.

Avslutningsvis i foredraget drøftet Sipilä hvorvidt den nye teknologien med blant annet e-bøker er til skade eller nytte for bibliotekene. Sipilä påpekte at med teknologien kan for eksempel e-bøker bli mer tilgjengelige for et større publikum, men også at teknologien brukes til mye annet som trekker folk vekk fra bibliotekene, for eksempel sosiale medier og dataspill.

Bilder fra åpningen

Arrangørens hjørne: Trondheim gleder seg!

Vi har tatt en rask prat med Elin Berge, som leder den lokale arrangementskomiteen for Bibliotekmøtet.

– Hva har dere lokalt jobbet med i tiden før Bibliotekmøtet?

– Vi har jobbet med å få på plass lokale kulturinnslag og sosiale happeninger. I tillegg bistår vi Bibliotekmøtets administrasjonskomite med hjelp til store og små oppgaver.

– Hva gleder du deg mest til på møtet?

Jeg gleder meg først og fremst til faglig påfyll; jeg synes det er programmert mange interessante seminarer. I tillegg har jeg store forventninger til nachspielet på Trondheim folkebibliotek på onsdag kveld. Vi har også friske underholdningsinnslag med høy wow!-faktor under festmiddagen. Kort sagt: mye å glede seg til! Jeg storgleder meg!

– Hvordan vil Trondheim og Sør-Trøndelag sette sitt preg på Bibliotekmøtet?

Det vil naturlig nok bli mange trøndere som deltakere på Bibliotekmøtet, men også som arrangører av ulike seminar. Trønderdialekta vil nok summe og suse gjennom de tre dagene møtet varer. De ulike kulturinnslagene under møtet vil vise det spennende og allsidige musikkmiljøet i byen. Vi arrangerer en omvisning i det nyeste fagbiblioteket i byen og Trondheim kommune byr på i mottakelseskonsert i selveste Nidarosdomen. Altså, møtet arrangeres ikke i en hvilken som helst by eller region! Her e det itj nå toill sjø’!

Arrangørens hjørne: Siste forberedelser

Vi har forberedt Det 74. norske bibliotekmøte i over to år – ja, faktisk før alle deltakerne fra Det 73. norske bibliotekmøte hadde kommet seg hjem, var vi i gang med å planlegge bibliotekmøtet i Trondheim. Vi har lang erfaring med å arrangere disse møtene, og evaluerer stadig hva som skal gjøres likt og hva som skal endres. Hvis du har vært på tidligere bibliotekmøter vil du nok kjenne igjen mye, men noen ting er nye:

Færre trær skal dø for Bibliotekmøtet

Tidligere har vi hatt en en lang rekke trykksaker som skal gjøres klar og deles ut på Bibliotekmøtet. Vi er ikke helt over i det papirløse samfunn ennå, men med webapplikasjon for Bibliotekmøtet sparer vi mange av våre tidligere trykksaker: Programhefte, oversikt over utstillere og veggoppslag, deltakerliste, praktisk informasjon om reise og liste over møtesteder i byen. Med mange deltakere betyr det faktisk en betydelig reduksjon i papirmengden!

Vi kan også oppdatere webapplikasjonen underveis, slik at du som deltager slipper utdatert informasjon. I tillegg blir det informasjon på storskjermer og selvfølgelig løsninger for de av dere som ikke har smarttelefoner eller nettbrett.

BIB14-header.jpg

Flere folk informerer om Bibliotekmøtet

Vi har satt inn mye mer ressurser på informasjonsarbeid i forbindelse med dette Bibliotekmøtet. Det er både for at du som deltager skal holde deg oppdatert underveis, kunne følge med på det som skjer andre steder og ikke minst kunne gå tilbake i ettertid. Vi vet også at mange som ikke har mulighet til å delta ønsker å følge med, og det vil vi jobbe for med denne bloggen, #bib14 på Twitter og Instagram, reportasjer i Bibliotekforum m.m. Forrige Bibliotekmøte var det over 70 som twitret fra konferansen – slår vi den rekorden i år?

Vi oppretter også et eget pressekontor med elever fra media- og kommunikasjonslinjen på Trondheim katedralskole. Disse vil ved hjelp av intervjuer, videoer, twitring og annet dekke hele konferansen. De fleste av sakene på denne bloggen vil oppdateres av dem.

Biblioteksentralens gave til Norsk Bibliotekforenings 100-årsdag var et stipend til unge bibliotekarer. De tre heldige stipendmottagerne er Maria Røstad Flesjå (Birkenes folkebibliotek, Aust-Agder), Kerstin Gierlich (Meløy bibliotek, Nordland) og Live Håndlykken Kvale (Realfagsbiblioteket, Oslo). Disse tre skal drive informasjonsarbeid i sosiale medier underveis.

Hva ønsker du deg mer av på dette Bibliotekmøtet – og på neste Bibliotekmøte i 2016? Skriv gjerne i kommentarfeltet! Vi håper for eksempel å få til «Dagens bibliotek-outfit» – kanskje du har andre morsomme ideer vi kan bruke?